Jakthundtips

 

Tips !

 

 

 

Det er kaldt å være hund: Husk at hunder også fryser. En hund risikerer også frostskader når det er svært kaldt.

Ikke minst kan jakthunder med stor jaktlyst få lungeskader hvis de går hardt i svært lave temperaturer, som for eksempel under vinterjakt på fjellet.

Bor du i områder der veiene «saltes» så hold nøye øye med tredeputene. Veisaltet tørker dem inn, og det oppstår stygge sprekker. Å vaske potene etter turer i slike områder løser stort sett problemet.

Gamle hunder og unghunder skal ikke presses for hardt på tungt føre. Særlig unghunder kan få varige skjelettlidelser hvis de presses for hardt, som for eksempel lengre turer i dyp snø.

Skibakker er definitivt ikke et egnet sted for hunder. Hvert år skades mange når man prøver å få dem med i en skiheis. Må du passere gjennom eller opp en slik så hold hunden i bånd.

Årlig drukner mange hunder grunnet usikker is på vann og elver: Vær oppmerksom, særlig tidlig på høsten og utover våren.

Hunder spiser snø. Dette gjør selvfølgelig ikke noe på fjellet og i skauen, men vær oppmerksom på skitten snø med veisalt og/eller annet (olje)søl i tettbebygde strøk.

De mørke kveldene høst og vinter kan være farlige for hunder hvis de kommer ut på

veinettet. Bruk et reflekshalsbånd eller liknende – det kan redde liv. 

Pelsstell er viktig i vinterhalvåret. Klipp ned bikkja så mye som mulig når det gjelder

poter og faner, de lange hårene i front og under buken, ørene og halsen. Ha alltid med deg en saks i sekken slik at du kan klippe ned pelsen der snøen samler seg i baller.

 

 

 

1. hjelp til hunden

 

 

 

 

 

 

For oss jakthundeiere er det ofte et stykke vei, for ikke å si bæring, til nærmeste veterinær. Så skulle uhellet være ute kan det være avgjørende for å holde hunden i live at vi er i stand til å gi nødvendig førstehjelp.

Det første du bør gjøre før du går i gang med en skadet hund, enten det dreier seg om dine egne eller andres, er å beskytte deg selv. For hunder som ellers er helt trygge kan reagere unormalt ved stress og smerte. En person som kan holde og roe hunden mens du arbeider er til stor hjelp, er du alene må du improvisere. En skadet eller syk hund skal så sant mulig alltid holdes varm og tørr, og uansett bør du avlegge nærmeste veterinær et besøk i tillegg til det du selv gjør av førstehjelpstiltak.

Sjokk er en tilstand som kan oppstå når sirkulasjonssystemet svikter. Sjokk kan forårsakes av større skader, blødninger eller væsketap, og det kan være verdt å merke seg at sjokk er den vanligste dødsårsaken for hunder som blir innblandet i ulykker. De enkleste symptomene er at slimhinne på innsiden av leppene og/eller tannkjøttet får blek eller hvit farge, pulsen er rask, og hunden virker nedkjølt. Det viktigste tiltaket er å holde den varm før du får hunden til veterinær.

Ved bevisstløshet må åndedrett (brystet skal heve seg 20 til 30 ganger/minutt) og hjerte/puls (skal slå fra 50 til 100 på stor hund og inntil det dobbelte for små) sjekkes. Legg den i ”stabilt sideleie” og strekk ut halsen. Innsiden av låret (lårarterien) er det enkleste stedet å måle pulsen på. Test hundens reflekser: Berør øyelokket: en bevisst hund vil blunke. Klyp mellom to tær: Hunden vil trekke til seg beinet hvis den ikke er bevisstløs eller lammet. Du kan også teste pupillrefleksen med et sterkt lys: Trekker den seg ikke sammen kan det tyde på at hjertet har stoppet.

Potekutt kan være problematisk. For kutt i tredeputene blør oftest mye, og de bør som en hovedregel sys. Behandlingsresultatet hos veterinær vil oftest bli bedre dersom man legger en potebandasje så snart som mulig: En steril kompress mot såret, god polstring mellom alle tær, og en forholdsvis stram bandasje som holdes tørr

Magedreining er ofte livstruende for hunden. Aktiviteter etter fôring er oftest årsaken til problemet hos de store og mellomstore rasene. Indikasjoner er at buken blir unormalt spent etter et måltid. Du kan forsøke med lett mosjon og massasje av bukveggen. 20-40ml renset parafin kan gis sakte i munnen dersom hunden ikke er blitt for slapp. Hunden må til veterinær så fort som mulig.

Blødninger kan komme fra kapillærer, vener eller pulsårer. De stanses best ved å legge en pressbandasje av ren mot såret, med en bandasjerull over som presses mot såret med en stram bandasje. Ved kraftige blødninger på ekstremitetene (beina) kan du legge en tournique (stramt omslag) høyere opp enn blødningsstedet. Dette må løses opp litt hvert 20. minutt.

Skader i sentralnervesystemet (CNS) kan for eksempel oppstå ved overoppheting på varme dager. Hard fysisk  trening i varmen kan også gi problemer med temperaturreguleringen. Hunden blir urolig med mye pesing, for etter hvert å bli mer apatisk. Det viktigste tiltaket er å fjerne hunden fra det varme miljøet, holde den unna alle typer stress, og kjøle den ned med kaldt vann, særlig i og rundt hals og nakke.

Skader i CNS kan også oppstå ved brudd og/eller blødninger i ryggsøylen. I slike tilfeller er det svært viktig å sørge for mest mulig ro til en veterinær har vurdert skadeomfanget.

Respirasjonsstans kan blant annet forårsakes av fremmedlegemer i luftveiene: Sørg for frie luftveier ved å fjerne fremmedlegemet. Ved for eksempel drukning må du som regel iverksette noen enkle tiltak: Løft dyret opp etter bakbeina for å fjerne vann fra lungene.

"Munn til munn"-metoden kan faktisk utføres på hunder også: Lukk hundens munnviker med en flat hånd på hver side, og blås inn gjennom munn og nese samtidig; ca. 20 innblåsinger pr.min. Følg med på hjerteaktivitet og puls underveis.

Dersom en respirasjonsstans skyldes at brystveggen er punktert, må hullet forsøkes tettet før annen behandling innledes.

Hjertestans kan forårsakes av blant annet elektriske støt eller lynnedslag, eller feil bruk av medikamenter. Ved hjertestans er det helt vesentlig at du kjenner til teknikken bak hjertemassasje (hjertekomresjon): Du kjenner hjerteaktiviteten best på venstre side av hundens bryst, ved 4-6 ribbein. På dette stedet vil det være riktig å gi hjertekompresjon med ca. 60 "trykk" i minuttet (1001-1002-1003).
Det er også lurt å venne seg til å føle puls på innsiden av låret i frisk tilstand, slik at man kan sjekke dette underveis ved hjertekompresjonen, og stoppe når puls er følbar.

Dette bør du ha i sekken

- Sterile kompresser

- Polstringsbandasje

- Bandasje

- Saks, pinsett

- Potesokk

- Desinfeksjonsserviett

- Plastpose som bandasjeovertrekk

- Prednisolontabletter

- Kullmikstur

- Salt

 
Antall besøkende: 7226349 - Online: 6 - Sist oppdatert: 21.04.2024 - Legg til i favoritter - Tips en venn - Aeston
Hjem